Bærum kommune utarbeider kommunikasjonsstrategi og informasjonsenheten legger ut sitt utkast på bloggen Bærumbeta. Bloggposten kan du lese her:Kommunikasjonsstrategi – versjon 1.0

Det viktigste valget de har foretatt er:

Vårt perspektiv skal endes fra innbyggerne til innbyggeren – fra informasjon til kommunikasjon. Men først og fremst skal vårt kommunikasjonsfokus endre seg fra å handle om kommunen til å handle om innbyggeren.

Jeg har kommet med følgende kommentar til hele strategien:

Jeg synes dette ser bra ut. Å rette oppmerksomheten fra innbyggerne til innbyggeren er et helt riktig grep. Det betyr å se de individuelle behov den enkelte har for å motta informasjon og se tilretteleggingen som må gjøres for at den enkelte innbygger kan bli medprodusenter.
Jeg savner derfor en strategi for universell utforming av kommunens egne kommunikasjonskanaler og tilrettelegging for personer som har funksjonsnedsettelser som ikke kan fanges opp av generelle løsninger.
Innbyggeren med utviklingshemming er det jeg har mest i tankene, men alle med leseutfordringer ville for eksempel dra nytte av informasjon på lettlest.
Innbyggeren med utviklingshemming trenger også arenaer der han kommer til orde på sine vilkår. Her kunne det vært utviklet videre fra Rådgivningsgruppa i Bærum. Men nå har jeg beveget meg langt vekk fra den overordnede kommunikasjonsstrategien :-)
Et viktig poeng må være at en slik kommunikasjonsstrategi med denne innretningen må gjennomsyre hele organisasjonen. Det nytter lite at administrasjonen arbeider etter den hvis ikke dette også gjelder måten vi blir møtt som tjenestemottakere. Her ligger vil den største utfordringen, men også der det største potensiale er å hente.
Disse merknadene er skrevet i egenskap av å være innbygger i Bærum, men med frilansjournalisten og tillitsvalgtvervene i Norsk Forbund for Utviklingshemmede liggende på lur.

Innen et kvarter fikk jeg svar. Det viste seg at de hadde tenkt dette inn i planen i et underpunkt jeg ikke hadde festet meg ved. Godt jobba av folk som virkelig kan få sving på sakene i Bærum kommune.
Følg på Twitter: Bærumbeta

Budstikka slo lørdag opp at Trond Lauten Nektes å gi blod fordi han har utviklingshemming. Dette påsto jeg var diskriminerende, samme sted.
I artikkelen står min påstand mot Bærum sykehus, Helsedirektoratet og Likestillings- og diskrimineringsombudet. Jeg vil her gjøre rede for hvorfor jeg fortsatt mener dette er diskriminering. Etter å ha lest blodforskriften, pasientrettighetsloven og litt diskriminerings- og tilgjengelighetslov i natt, mener jeg de feilinformerer i Budstikka. Jeg tar et lite forbehold om at jeg ikke klarer å holde tunga rett i munn i forhold til jussen siden jeg ikke er jurist, men som lekmann har jeg forsøkt å forstå meg på lover, forskrifter og veileder.

Sakens kjerne er om spørreskjema og intervju skal foretas uten tilrettelegging. Og at det utelukker utviklingshemmede som blodgivere. Ryggmargsrefleksen sier diskriminering.

Vi må ta det hele fra starten av. Eller via merknader til blodforskriften. Der står det i merknad til § 1-3 Forholdet til annet regelverk:

Å gi blod anses for være helsehjelp etter helsepersonelloven § 3 tredje ledd og pasientrettighetsloven § 1-3 bokstav c. Samtykke til helsehjelp etter pasientrettighetsloven § 4-1 og § 4-2 omfatter også innhenting, oppbevaring og behandling av humant biologisk materiale, herunder bruk av materiale til forebygging, kvalitetskontroll og metodeutvikling.

En er altså pasient etter loven når en trår inn på blodbanken. Det gir en rettigheter etter Pasientrettighetsloven. Her er det klare føringer for når en har informert samtykke til helsehjelp, folkelig omtalt som «godt nok opplyst og akseptert». Om dette sier Pasientrettighetsloven:

§ 4-3. Hvem som har samtykkekompetanse
Rett til å samtykke til helsehjelp har:
a) myndige personer, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser, og
b) mindreårige etter fylte 16 år, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser eller av tiltakets art
Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.
Den som yter helsehjelp avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke etter annet ledd. Helsepersonellet skal ut fra pasientens alder, psykiske tilstand, modenhet og erfaringsbakgrunn legge forholdene best mulig til rette for at pasienten selv kan samtykke til helsehjelp, jf. § 3-5.
Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Mangler pasienten nærmeste pårørende, skal avgjørelsen legges frem for annet kvalifisert helsepersonell.

Oppsummert kan vi si at det skal foretas en individuell vurdering i den enkelt situasjon om personer med utviklingshemming har samtykkekompetanse. Det henvises også til § 3-5:

§ 3-5. Informasjonens form
Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte.
Helsepersonellet skal så langt som mulig sikre seg at pasienten har forstått innholdet og betydningen av opplysningene.(…)

Vi har med andre ord rett til tilrettelagt informasjon etter individuelle behov og ingen kan per se utelukkes.

Forsøksvis oppsummering
Informasjonsrådgiver Birgitte Bøen ved Bærum sykehus begrunner avslaget i nasjonale retningslinjer for blodgivere – sammenfattet i «Veileder for transfusjonstjenesten i Norge». Der står det at

«det er en forutsetning for blodgivning at giveren har forstått spørreskjemaet, slik at den som godkjenner giveren kan stole på de opplysningene som gis».

I tillegg til skjemaet må giveren gjennom et personlig intervju i avskjermet rom. – For noen år siden ble reglene innskjerpet, slik at det ikke er anledning til å gå inn med for eksempel en verge eller en venninne. Dette er ikke noe vi gjør av vond vilje, det er de nasjonale retningslinjene som sier det, sier Bøen til Budstikka.

Jeg finner ikke noe om dette i siste utgave av «Veileder for transfusjonstjenesten i Norge». Jeg har bladd meg gjennom alle relevante punkter og søkt i veilederen på stikkord som utviklingshemming, utviklingshemning, utviklingshemmet, utviklingshemmede, kognitiv, funksjonshemmet og funksjonsevne. Ingen funn. Så jeg vil vite hvor Birgitte Bøen har dette fra?

Slik jeg leser lovverket er det dette som gjelder:
At en blodgiverkandidat med utviklingshemming har forstått spørreskjemaet, slik at den som godkjenner giveren kan stole på de opplysningene som gis, kan gjøres i samarbeid med hjelpeverge. Og det er kun i denne settingen at helsepersonellet etter loven kan vurdere samtykkekompetansen og begrunne og skriftliggjøre et avslag, og om mulig straks legge frem dette for blodgiverkandidat og nærmeste pårørende
Helsedirektoratet ved Avdelingsdirektør Marit Endresen viser bl.a. til Pasientrettighetsloven for å begrunne hvorfor utviklingshemmede ikke kan få hjelp til å fylle ut skjema. Hvor finner hun hjemmel for det der? undrer jeg meg.

Bakgrunn for at hjelpeverge kan bistå er at denne kan hjelpe personen med utviklingshemming med personlige forhold. Er det slik at hjelpeverge ikke har denne retten etter vergemålet vil han eller hun ikke kunne hjelpe til.

Saken prøvd for LDO?
Personen som uttalte seg fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i saken mente dette ikke kunne være diskriminering siden Trond Lauten var umyndig. Hvor hun tar dette fra er et godt spørsmål. Enten er det gjennom misforståelse mellom journalist og henne eller det er uttrykk for manglende kunnskaper. Uansett har Karin Lauten bedt om at dette rettes opp av Budstikka og de har allerede fjernet uttalelsen fra nettsaken. Det er nesten ingen som umyndiggjøres lenger i Norge, og i nytt forslag til vergemålslov er muligheten fjernet for å umyndiggjøre.

Grunnlaget for å si at dette er diskriminering er nedfelt i Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). I § 4. Forbud mot diskriminering er direkte og indirekte diskriminering definert:

Direkte og indirekte diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt.
Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon.
Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av nedsatt funksjonsevne stilles dårligere enn andre.

Jeg skal ikke skråsikkert si at praksisen til Bærum sykehus faller inn under dette virkeområdet, men jeg tror det. Det bør vurderes sammen med Trond Lauten og hans hjelpeverge om Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) skal bringe saken inn for LDO.

Noen der ute som vet mer om dette enn meg? Noen som har liknende erfaringer? Hva tenker andre i NFU om dette?

Driver planlegging av høsten. Hyggeligst er konsertplanleggingen. Her er mine foreløpige planer, og det er gode tips for Oslohøsten:
25. september: Lippie og DU (DU: Det är jag som er döden) – spenstig skrudd pop, nå med fransk hiphop input, Garage
26. september: HÅKON KORNSTAD + ELIFANTREE (FIN/S) – vår saksofon-nestor møter svenskfinsk indiejazz, Victoria
Selv bortreist, men anbefaler: 3. oktober: Atomic – høyt der oppe på jazzhimmelen, Victoria
17. oktober: Shantel & Bucovina Club Orkestar – balkanbeat og popmoro, Parkteatret
27. november: HOT CLUB DE NORVEGE, Musikkflekken (Sandvika)
30. november: Fever Ray – Elektronika blir ikke bedre enn dette, Karin Dreijer über alles, Rockerfeller

Trenger noen nye impulser i sommer? Ikke sjekket ut nettsamfunnet Origo.no ? Da anbefaler jeg å sjekke det ut. Under har jeg kommet med noen anbefalinger jeg ga til en twitterfollower som takk for hjelp med noe facebook-krøll. Problemene viste hvordan Origo har store fordeller framfor for eksempel Facebook når det gjelder deling av informasjon og debatt.

Sonen som ble opprettet i den forbindelse er:

Midtlyngutvalgets utredning
Et regjeringsoppnevnt utvalg hadde mandat til å vurdere nært sagt alle sider ved spesialundervisningen. Utvalget sin utredning foreligger nå i form av et foreløpig utkast til NOU 2009: 18: Rett til læring.
I denne sonen diskuteres utredningen og dens betydning for spesialundervisning og rettigheter til elever med spesielle behov

Til anbefalingene
Sonesentralen
Her er det stadig tips om gode soner

Arbeidersamfunnet
FriFagbevegelses sone med flere undersoner – en tariffkalender f eks. Dette er sonen som er knyttet til LO Medias nettportal, der nettutgaven til de fleste fagbladene til LO-forbundene er tilknyttet.

Delte meninger
Sone i forbindelse med eboka Delte Meninger utgitt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Gode debatter og boka har veldig gode kapitler. Anbefaler tredje kapittel: Samfunn i kode: EDB for å ha det bra; skrevet av Even E. Westvang, Simen Svale Skogsrud og Alexander Staubo. Folka bak underskog.no og origo.no

Rettssikkerhet og demokrati
Høyrepolitiker og jurist fra Bergen, Birthe Taraldset, skriver spennende om viktige tema.

Nettskriving
Om nettskriving av de mest sentrale på feltet i Norge.

Sosiale medier
Og om sosial medier, vekslende kvalitet, men verd å sjekke ut.

Dine anbefalinger
Er du allerede på Origo og har gode anbefalinger, så kom med dem. Ny på Origo og vil dele dine opplevelse? Skriv om dem her. Jeg ser fram til å lese om dere favoritter.

Her kommer et tekstutkast til del av presentasjon av meg til nettstedet mitt vidar-haagensen.no som jeg og noen grafikere snekrer:

Jeg engasjerer meg. Punktum.
Organisasjonsrefleksen er genetisk. Samfunnsengasjementet er mer selvlært.

Skeptisk?
Journalister skal ikke engasjere seg aktivt mener mange. Jeg er blant de som mener at siden journalister er samfunnsborgere som andre, og i kraft av dette har roller og bindinger, kan de ikke kommer utenom. De skal heller opplyse i de saker der deres roller og bindinger kan være et problem.
Det viktige for meg er kunnskapen om hvordan roller og bindinger virker inn på den journalistiske praksis. Dette, sammen med håndverket, utgjør min ekspertise og grunnlag for troverdighet overfor oppdragsgivere og lesere.
Her er min selvangivelse for sentrale engasjement.

Omsorgsperson
Mitt viktigste engasjement er datteren min som har utviklingshemming. Jeg er sikker på at det ville vært like sterkt uten en utviklingshemming. For da jeg holdt min datter for første gang slo omsorgspersonen i meg ut i full blomst.

Forhistorie
Jeg var tidlig engasjert i en rekke politiske organisasjoner. I perioden 1988 til 2005 var jeg i varierende grad svært aktiv. Et eksempel fra min ungdom. Larvik mot rasisme var et årlig arrangement i Larvik. Jeg var med og arrangerte det i flere år.

Interessepolitikk for utviklingshemmede
I to omganger har jeg vært engasjert som tillitsvalgt i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) i Akershus. Sitter i dag i fylkesstyret av NFU.

Interessepolitiske og politiske medlemskap
NFU
Norsk Epilepsiforbund
Norsk Psoriasisforbund
Human Etisk Forbund
Attac
Rødt

Rett til aktivt og selvstendig liv med trygghet
Er engasjert i arbeidet for at alle som trenger det skal få mobile trygghetsalarmer med GPS. Dagens ordning med trygghetsalarm lenker brukeren til den enkeltes hjem. Den er ikke tilpasset et aktivt og selvstendig liv der hver enkelt kan føle seg trygg på at hjelpen kommer til dem uansett hvor de behøver den.
Arbeidet er et lokalt initiativ for mobil trygghetsalarm til Henning Furulund, som ser på tekniske, administrative og politiske utfordringer ved mobil trygghetsalarm.

Eget hjem
Jeg sitter i styret i Sameiet Holtekilen 1.

Jeg er glad for at jeg bor i Bærum kommune. I dag ringte en saksbehandler fra tildelingskontoret (forvaltningsenheten for tjenester i kommunen) og lurte på hvordan det sto til med datteren min og om vedtaket for avlastning på barneboligen var dekkende for mitt behov.
- Joda, det går bra, takk!
- Noe mer dere trenger?
- Jo, jeg har et behov for bistand til Luna i hjemmet av og til når jeg har et møte som jeg bør gå på. Tja, si fire timer i måneden.
- Det har jeg ikke noe problem med å søke om og innstille på for dere.
- Så fint.
Og så ble vi sammen enig om åtte timer individuell avlastning.
Eksempel til etterfølgelse for kommuner landet rundt.

Jeg tenker tydeligvis ikke så mye. Det er jo blitt en stund siden jeg var aktiv her på egen blogg. Mye slapphet i noen måneder nå. Mye tv. Plagsomt mye. Så i dag er tv-kabelen dratt ut, pent lagt sammen og plassert i ledningskaosskuffen i kjelleren. Må stå ut abstininensene. Søker støtte. Vil tenke mer. Gjøre mer.

De siste 12 timene har du produserer mye spytt. Kan det være den nye 30-tommers Mac-skjermen som gjør det? Fin investering i ditt nye enkeltpersonforetak, vennen min.